1950-1959

Krigen hadde lammet aktiviteten i skigruppa, og de kom ikke skikkelig igang igjen. Konkurransen ble også hardere enn tidligere. 

Friidretten utviklet en sterke seniorgruppe. 

2015-02-27
julievidar

Ski: I begynnelsen av 1950 årene viste Vidargutten Bjørn Olsen gode resultater. Han tok klubbmesterskapene i 1950-52 og 53. Roger Florin ble kretsmester i kombinert for juniorer i 1950. Bjørn Larsen gikk av med seier i Birkerbeinerrenner, klasse D, i 1953. 

Knut Tveten vinner Raumerløpet i 1956, og vår nye junior, Kristian Kvikne, blir kretsmester samme året. Fra 1957 og utover regnes prestasjonene for gruppas vedkommende for svake, med få aktive. Eneste som hevdet seg innenfor kretsen var Per Skjærmoen. 

Vidarløpet: I 1950 deltok 1200 skiløpere. Arbeiderbladet gikk inn som medarrangør av Vidarløpet i 1951. Komitèen fikk dermed bedre arbeidsforhold ved at de fikk bruke avisens kontorer og kontormaskiner. Samme år ble det også lagt til et stafettløp over 4x3 km, dette ble vunnet av BUL. Arrangørene for Vidarløpet fikk god omtale av Sportsmanden ".. Den teknikk de karene bruker bør våre Olympiske arrangører (1952 OL i Oslo) se litt nærmere på." Sverre Ahlstrøm trakk seg som formann etter årets løp, og vår nye formann ble Oddvar Arum. 

Året etter, 1952, fikk vi en nedgang i deltakerantallet, med 935 påmeldte. Grunnen til dette var dårlige snøforhold. I 1953 var det 20 år siden første løp gikk av stabelen. I den anledning fikk alle deltakere (1800 skiløpere) et diplom. Året etter var det nok et vellykket renn og vi siterer fra dagspressen "Når Vidarløpet ikke har gått av moten, skyldes det nok også at arrangøren selv ikke har slappet av på kravene til et perfekt arrangement". 

I 1957 gikk deltakerantallet noe ned, med 900 løpere til start. Året etter steg antallet noe, og det var 25 år siden første Vidarløp ble arrangert. Alle som fullførte fikk derfor tildelt vårt jubileumsdiplom. 

Friidrett: Vidars årsberetning fra 1950 har som overskrift: "Pressen har spandert stor spalteplass på oss i år, både med tekst og bilder, og det er ingen tvil - vi er i ferd med å skape oss et navn som friidrettsklubb, også kjent utenfor Oslo". De beste juniorene rykket opp til senior i 1951, og arbeidet med å styrke seniorgruppa begynte. Det ble en organisk utvikling av Vidars friidrett, hvor man siktet på å tidlig sikre seg en sterk juniorgruppe, som basis for en enda sterkere seniorgruppe. Dette ser ut til å ha lykkes. 

I 1950 satte Gunnar Pedersen årets beste juniortid på 3000 m , med 8.56.8. Tor Thomassen løp 800 m på tiden, 2.03.9, som ble omtalt med "..farlig god av en 17-åring". Samme år begynte en ny sektor å ta form i Vidar, kastesektoren. 

Klubben registrerer i 1950 første medaljer i NM i individuelle øvelser. Gunnar Pedersen og Jan Molberg fikk bronsjemedaljer på 5000 m og 400 m hekk, 16.01.0 og 63.7. Samme året hadde juniorene alle klubbrekorder fra 100 m og oppover til 5000 m, også 110 m hekk og 400 m hekk. Derimot var de svakere i de tekniske øvelser. Vidar var ved sesongslutt på 7. plass i Østlandsserie A, og i 1952 kvalifiserte Vidar seg til Hovedserie etter å ha vunndet Landsserien 1. divisjon i 1951. Vidar hadde en voldsom fremgang, noe som skapte oppmerksomhet på bla avisens sportssider. 

I 1951 tar junioren Per Kristiansen det første NM til klubben i terrengløp over 4 km. Samme år ble det 6. strake seier i Ekebergstafetten, noe Dagbladet omtalte med: "Ekebergstafetten ble søndag døpt for Vidarrennet". Vidar tar også sin 3. strake seier i årets Holmenkollstafett og 9 medaljer i junior-NM. 

I 1952 forsvarte Vidar Ekebergstafetten og Holmenkollstafetten, hvor klubben vant klasse A. Vidar sikret seg også samme år sin plass i Hovedserien friidrett blant landets 16 beste klubber. Samme året kan Vidar stolt peke på sine første internasjonale friidrettsgutter (landslaget), dette var blant seniorer; Gunnar Pedersen (3000m hinder,5000m), og Leif Bjerkelund (5000m). Blant juniorer var dette; Gunnar Kjensli (400m), Finn Larsen (400m hekk) og Tor Thomassen (1500m). I 1952 arrangerte Vidar for første gang et nasjonalt friidrettsstevne på Bislett, med vel 1000 tilskuere. 

I 1953 debuterte vi i den internasjonele klassen i Holmenkollstafetten, hvor vi gikk av med 3.plass og ny bestetid for klubben, 50.27 min. Vidar toppet igjen juniorklassen. Samme år deltar Vidar i en stafett utenlands, Svenska Dagbladstafetten. Her ender vi på 2.plass. Samme år ble det satt ny klubbrekord på 400 m, første Vidar-løp under 50.0. Denne rekorden satte Finn Larsen med tiden, 49.8. I 1953 fikk Vidar også 2 mestre i Junior-NM, Gunnar Kjensli og Tor Thomassen. 

Kommende sesong var de fleste av Vidars beste gutter i alderen 18-25 år. Likevel var den for første gang på en del år, svakere nivå blant juniorene. Et par bud for å finne tilbake det gode nivået ble satt: "Skal du bli en god løper, må du løpe". "Skal du bli en god kaster, må du kaste", "Skal du bli en god hopper, må du hoppe". 

I 1954 sprengte et par Vidargutter noen lokale grenser; Leif Bjerkelund, første i Vidar under 4 min på 1500 m  med 3.58.2, og Per Øye ble vår første over 50 m i spyd, 55.54 m. Samme år arrangerte Vidar sitt første internasjonale stevne alene. Stevnet ble sett på som det beste arrangementet som kan huskes etter krigen. Vidar ble uten medalje på dette årets NM..

1955 var et morsomt friidrettsår, og man begynte å spesialisere seg ved å trene etter nøye oppsatt program. Dette året ble det registrert 124 nye personlige rekorder, og 3 nye klubbrekorder. Vidar tok medaljer i NM dette året, Finn Larsen satte ny mesterskapsrekord på 400 m hekk, 53.8 og vi ble Norgesmestre på 1000 m stafett med Roger Karlsen, Ulf Larssen, Jens Chr. Meinich og Finn Larsen. 

Det Olympiske år, 1956 var den beste sesongen Vidar til da hadde hatt. Det manglet de store prestasjoner, men det var jevnheten som preget Vidars utøvere. I Holmenkollstafetten kunne Vidar feire sin 8. seier på rad i juniorklassen og ny klubbrekord. Samme år slo vi for første gang BUL i pokalkampen. 

I 1956 innledet Jan Gulbrandsen sin karriere, som ble kjent som "alt-mulig-mannen". Han dannet hjørnesteinen i vår friidrett og innledet en nye æra i vår klubb med hensyn til norgesmesterskap og norske rekorder. Året etter setter han Norgesrekord i høyde uten tilløp innendørs, med 1.64. En annen kar fikk også sin "Vidar-dåp" i 1957, Terje Pedersen. 7 år senere ble denne mannen den første i verden som kastet spyd over 90 m! I 1957 kastet Terje Pedersen 43,52 m. Året etter, 1958 var han over 60 m!

I 1957 får sin første tid i Holemkollstafetten under 50 min, og tar sin 9. strake seier i juniorklassen i Holmenkollstafetten. Dette året tok Vidar flere medaljer i NM, og sesongen fikk en verdig og fin avslutning. 

 I 1958 ble løpstreningen utendørs satt i gangt tidligere enn noen gang, og utendørssesongen viste seg å bli en meget god sesong for Vidar. Vi hadde landets beste juniorgruppe denne sesongen, og fikk 6 juniormestre. I Oslomesterskapet endte Vidar opp ed tredobbelt seier både i junior og senior dette året. Mester i klasse A ble Tor Thomasen og klasse Junior Kjell Teien. Samme år vant Vidar både klasse A og Junior i junior-NM. I Holmenkollstafetten hadde Vidar valgt å satse på juniorlaget for å bringe den 10. seieren i land. Dette klarte vi og Vidari fikk en ubrutt seiersrekke i juniorklassen. 

Følgende ord ble skrevet i "Aftenposten" hittil i den imponerende sesongen 1958:

!I og med sin store seier i Bøkeskogstafetten har Vidars juniorløpere avsluttet en vårsesong som selv denne klubben ikke tidligere har kunnet oppvise maken til. "Løperklubbens" unge rekrutter har startet i tre stafetter og vunnet alle overlegent: Ekebergstafetten først, så Holmenkollstafetten og endelig i dag, Bøkeskogstafetten. I junior-NM i terreng besatte de 2., 4. og 7. plass, og i OM i samme øvelse tok de alle 3 medaljene. Vi ser frem til at denne imponerende styrken nå gir seg utslag i banesesongen også". 

1958 var et godt år. Terje Pedersen debuterte i spyd for året, med ny klubbrekord på 62.14 m. Dette ble sagt til å være det beste resultatet som noen gang var oppnådd av en 15-åring. Vidar kunne glede seg av mange imponernde individuelle prestasjoner bla kan vi nevne utøverne Jan Gulbrandsen, Kjell Teien, Leif Bjerklund, Osvald Støvind, Kjell Martinsen, Per Øye, Knut Normeland. 

Mer info kommer