1940-1949

Fotballgruppen ble oppløst, og krigen satte sine spor på idretten. 

2015-02-27
julievidar

Fotball: På generalforsamling i 1945 kom det opp forslag om å sløyfe fotballgruppen, grunnet for mange idrettsgrener på programmet. Det ble vedtatt å gi gruppen 1 års utsettelse for å vise sin berettigelse. Tema ble tatt opp året etter, men igjen seiret fotballgruppen. I 1947 ble fotballgruppen oppløst. 

Ski: I krigsårene 1940-1945 var samlingsstedet de første årene på Lakmannskollen. I 1941 ble det siste klubbmesterskapet holdt her. Krigen satte sine spor og mange av de eldre hadde gitt seg. Kåre Sørlie var en av de yngre som hevdet seg bra etter krigen, og vant flere renn i klasse C. I 1948 vant Bjørn Larsen både Gaupesteinrennet og Raumerløpet, samme år var han også vår første Holmenkolldeltaker.  

Vidarløpet: I 1940 ble løpet åpent for deltakere fra Norges Landsforbund for idrett, og deltakerantallet slo dermed alle rekorder, 1842 mann. Under krigen ble løpet lagt på hylla, og etter 6 års pause tok man igjen fatt på løpet. Forholdene etter krigen var ennå ikke blitt normale, og Vidarløpet møtte utfordringer med bla transport og mat. 2 343 mann meldte seg på løpet i 1946, og Vidarløpet fikk god hjelp av Norges Statsbaner til transport. Årets løp ble filmet fra start til mål, og denne ble vist på premieutdelingen. Vidarløpet ble et gigantisk turløp og kjent som en norsk skifest. Det tiende Vidarløpet ble arrangert i 1947 med 1360 deltakere. Reidar Evensen hadde vært arrangementskomitèens formann siden første løp i 1933. Men i 1947 ønsket han avløsning i vervet etter flere år som en meget dytkig og verdifull administrator. Sverre Ahlstrøm gikk inn som ny formann. I 1948 hadde vi 1 590 deltakere. I 1949 ble løpet avlyst grunnet en fattig snøvinter. 

Friidrett: Krigsårene satte en stopper for videre fremgang i idrett, og systematisk trening kunne ikke gjennomføres. Det ble fokus på å skape samhold i klubben. 

Etter krigen 1945 ble det valgt friidretsstyre: Harry Svendsen, Alf Hole og Arne Grønvold. Vidar begynte å vende seg mer mot ungdommen og  gikk i en positiv retning, denne skulle senere bli et kjent trekk ved "Løperklubben". Juniorene var de mest dominerende etter krigen, og ut i fra disse bygges sakte en seniorgruppe opp. I 1946 overtar Alf Hole som oppmann, og beholder denne jobben i 15 år. Samme år setter Bjarne Prøven ny klubbrekord i høyde med 1,47 m u/tilløp. Etter krigen ville mange være med å konkurrere, og Vidar brukte dette til å se etter talenter å få med seg så mange som mulig. I 1946 stiller Vidar for første gang i Holmenkollstafetten. I Ekebergstafetten samme år tok vi vår første stafettseier etter frigjøringen. 

1947 var det mest positive året etter krigen, hvor det nå var ungguttene som begynte å sette preg på resultatene. I 1948 ble det holdt klubbmatch ,med utenladsk klubb, Vidar og Karlstad (Svergie). De Svenske gjester slo oss med 13 poeng. 

I 1948 fikk Vidar sendt to deltakere til NM for junior, Ulf Larssen og John Nilsen. Dette var våre første deltakere i et Norgesmesterskap. Ulf Larssen ble nr 6 på 200 m og nr 5 på 400 m. John Nilsen ble nr 8 på 1500 m. 

Friidretten går fremover, men Vidar savner bredden, og det er en del giddeløshet blant de aktive. Året etter forvinner dette og Vidar rykker opp i fremste rekke av de beste klubber i Oslo, etter endt innendørssesong. I 1949 skriver Arbeiderbladet: "Vidar vokser". Frekvensen på treningene vokste, og dette ble begynnelsen på friidrettens helårstrening, når utøverne forstod at de også måtte trene på egen hånd. 

I 1949 får vi vår første Vidargutt under 2 min, på 800 m. En junior, Jardar Kronkvist løper på tiden 1.59.4. Dette var nest beste tid i landet gjennom alle tider, oppnådd av en junior. Juniorgruppa brakte Vidar raskt fram som en av de fremste friidrettsklubber i landet. Vidar vant Holmenkollstafetten blant junior i 1949, og dette fortsatte helt frem til 1958!