1930-1939

Ny idrettsgren på programmet - Sykkel 

Vidarløpet blir til. Dette er et propagandarenn for å samle skiløpere til en konkurranse, som samtidig skal være en tur gjennom Nordmarkas ypperlige terreng. 

2015-02-27
julievidar

Ski: Vidar arrangerte landsrenn i hopp i Linnerudkollen i 1931. Aage Anthonsen vant klasse 17-20 år, og fikk pokalen til beste hopp. Første patruljeløp på ski for klubblag ble arrangert. Vidar vant i både klasse A og B. Aage Anthonsen noterte seg ny bakkerekord i Rankollen med 46 m. Arne Døviken satte bakkerekord i Linnerudkollen med 49 m. Samme år ble Bjørnekampen til, en pokalkonkurranse mellom Sportsklubben Vidar og Roald. I 1933 ble første Vidarløp arrangert, hvor Kåre Henriksen vant. 

I 1934 fikk vi et nytt hoppnavn i Vidar, Cato Pettersen. Han vant sesongens Linnerudkollrenn. Kåre Henriksen vant Arbeidermesterskapet på 17 km. Bjørnekampen ble anholdt for fjerde gang, her stilte vi med 278 starter, 61 premier, og 8 lagpokaler. I 1935 tok vi vårt femte og siste trofe i Bjørnekampen. Ingen ny Bjørnekamp ble arangert, og en stor stimulanskilde ble derfor borte. I året 1936-37 går Kåre Henriksen som vår fremste løper, Kolbjørn Vefferstad dominerer Old Boys klassen, og yngre skiløpere begynner å ta over etter den eldre garde.

1936 betegnes som en av våre beste sesonger. Arne Skjønberg ble Oslomester på 30 og 17 km, Sverre Olsen Oslomester på 17 km, og Norman Hansen ble Oslomester i spesielt hoppklasse. Nye skiløpere kommer til - Lars og Marius Smedsrud. Lars Smedsrud vant Arbeidermesterskapet på 30 km. En av landets beste skiløper etter krigen, Thorleif Vangen, gikk sine "barneår" som meldem i Vidar, og i 1938 vant han klart flere juniorlangrenn som Vidargutt. Det var flere nye yngre skiløpere som begynte, men krigen satte en stopper for deres utvikling. 

Vidarløpet: Reidar Evensen foreslo i 1939 at Arbeidernes Skikrets skulle arrangere et propogandarenn på ski gjennom Nordmarka, fra Harestuvannet til Kjelsås. Kretsstyret fant forslaget for vågsomt, og det ble heller foreslått at Vidar skulle ta på seg dette arrangementet. I 1932 ble det enstemmig vedtatt at klubben skulle arrangere dette, og de ga det navnet "Vidarløpet". Alf Arevoll og broren Paul Arevoll tok på seg arbeidet med løypa. Første Vidarløp ble arrangert 19.mars 1933 av Reidar Evensen, Alf og Paul Arevoll, Olaf Grøtnes og Petter Johansen. Løpet var en suksess og 261 deltakere var med. Vidargutt Kåre Henriksen vant det første løpet med 2.29.19 på 33 km. I 1934 ble det innført et skimerke i sølv, til alle som klarte den stipulerte maksimaltiden. I 1935 steg antall deltakere til 500, i 1936 deltok hele 750 personer. I 1937 deltok 1139 mann og Vidarløpet ble omtalt som "..en av de mest vellykkede skimønstringer vårt land har sett."

I 1939 steg antall deltakere til 1151 mann, og løpet ble for fjerde gang vunnet av John Bakken Folldal. 

Marsj: Vidar tok de fire første plassene i Aurskogs marsjkonkurranse, vinneren var Olaf Grøtnes. Vi startet i Borggs marsjkonkurranse med 18 mann og hadde beste 4-manns lag. Alf Arevoll vant klasse A og Kristin Johansen vant klasse over 32 år. I 1932 vant Vidars lag Ila patruljemarsj, og fikk positiv omtale i Arbeiderbladet. Vinnerlaget bestod av Oskar Karlsen, Petter Johansen, Alf Arevoll og Sigurd Sigvartsen. Lagpokaler ble tatt i nesten alle konkurranser.  

I 1933 begynte interessen for Marsj i sin helhet å avta. Vidargutten Ernst Strøm vant denne året Borgg-marsjen med ny rekord: 3.01.36. De neste tre årene fortsatte Marsjkonkurransene, men en del av våre Marsjgjengere gikk over til orientering. I 1936 deltok kun tre menn fra Vidar i Borgg-marsjen. En hektisk 10-års periode i denne idrettsgrenen var over for klubben. Samtidig døde denne grenen etterhvert ut, da idretten krevde mye trening av den aktive. 

Friidrett: I 1930 registrerte Vidar sitt første mesterskap, da Johan Solberg ble Arbeidermester i terrengløp. Samme året vant vi også vår første stafettseier i klasse Senior. Vidaglaget var: Johan Solberg, Aage Sørensen, Birger Skjønberg, Olaf Grøtnes, Sigurd Larsen og Florin Pettersen. I 1930 ble også Vidar for første gang kretsmester i banestafett over 4x1500m, med tiden 18,25.8. 

Året etter, da gruppen hadde blitt mer etabklet, ble diskusjonen om drakt bragt opp. Det ble bestemt at Vidar skulle ha hvit overdel med blå V på venstre side av brystet og blå bukser med hvit beis.  Samme år ble det arrangert klubbmesterskap for første gang, med 14 deltakere. I 1933 arrangerte Vidar sin første klubbkonkurranse innendørs. 

I 1933 ved klubbmesterskap i terrengløp deltok kvinner for første gang. Her vant Else Martinsen foran Lilli Bastiansen og Dagny Kristiansen. Senere denne sesongen tok Johan Solberg sitt andre Arbeidermesterskap. I 1935 fikk Johnny Woll 1,80 m i høyde, en ny flott klubbrekord som ble ståend ei mange år. 

I 1936 gikk klubben over til de mer kjente Vidar-fargene; rødt og hvitt. Klubbdrakten var røde bukser med hvite beiser og hvit overdel med Vidar-merket i eikekrans på brystet. I 1936 var det første internasjonale friidrettsstevne. I Vidars beretning fra den gang finner vi " Stevnet ble vellykket, men det ble ingen inntekt av arrangementet. Utgiftene ble likevel betraktet som vel anvendte penger". Dette var et bevis på at friidretten hadde fått sin plass i Vidar. 

Sykkel: Denne idrettet hadde få aktive i Vidar, men det var god kvalitet. I 1933 vinner Einar Martinsen klasse Old Boys for første gang i en 40km, 1.19.47. Harald Wilhelmsen vant i 1935 en stor seier i et internasjonalt ritt på 130km, 8min foran nestemann. Samme år ble han nr 2 i Arbeidermesterskapet på 100km. Året etter ble han Arbeidermester på 100km med, 3.11.48. Samme år vant han Øieren rund på 135km, 4.12.49. Rolf Kristoffersen ble nr. 5. I 1937 vinner Rolf Kristoffersen Vikings landeveisritt foran Kåre Johansen Sagene. I Arbeidermesterskapet vant Sverre Molberg 50km Eldre. Vidar tok dobbeltseier i Oslomesterskapet over 100km med Harald Wilhelmsen og Rolf Kristoffersen, mens Trygve Willhelmsen vant klasse B.